mararam

På www.travellerme.blogg.no kan du følge meg og mine reiser. Jeg vet det skal bli mange av de utover nå. Østerike å besøke slekt sammen med pappa. Pappa skal også få brukt noe flypoeng, så da blir det kanskje Portugal. Kanskje syden noen ganger med noen venninner. I Canada har vi også slekt som pappa vil ha meg med for å besøke. Og nå på onsdag skal vi til Afrika. Så jeg har en del reiser på planen, men ingenting annet enn afrika er sikkert enda ;- D

Sist Lørdag 8. mai ble jeg konfirmert humanetisk. Kan innrømme at jeg gruet meg skikkelig. Til hva ? Nei, det aner jeg faktisk ikke. Dagen ble jo kjempe bra! Sermonien hadde vi på Videregående skole. Jeg og Boje leste navn, Eirin dikt, Sunniva og Jostein tale og Eirik spilte fiolin. 
  Kjempe koselig å ha nesten hele familien her. Siden alle bor såpass langt borte måtte vi leie to campingvogner for å få plass til alle.
Campingvognene var serriøst som små leiligheter. Fikk lyst til å dra på campingtur i sommer.
 På kvelden etter middagen og kaffen som vi hadde hjemme dro jeg, Silje og guttene (eldste søskenbarna) til Levanger.
 

På lørdag dro jeg og Ann Kristin på shopping og moandagene i Levanger. Vi hadde det kjempegøy, fikk handlet litt. Blir alltid så fornøyd og glad når jeg kommer hjem med noe nytt. Men hvertfall, vi dro til en dame som vi bruker besøke noen ganger. Hun er så hyggelig, vet ikke helt hvor gammel hun er, mellom 30-40 tror jeg. Vi snakket mye og plutselig kom vi tema ånder osv. og jeg fikk høre at hun hadde en slaks 6. sans. Hun viste sykt mye og kunne svare meg på spørsmål om ting jeg ikke har forstått og som jeg bare har lagt bak meg. Har skjedd syke ting hjemme hos meg. Da mener jeg lyder, sett folk og dyr, og berøringer.  Datteren hennes var vist healer og broren hadde også noe overnaturlige evner.

 Etter en stund begynnte Ann Kristin og snakke om et ''ja,nei'' smykke. Evy hentet dette smykket som bestod av en lenke med en krystall på. Ann Kristin holdte opp smykket og fikk det til å bevege seg når hun snakket. Jeg trodde jo hun gjorde det til selv så jeg spurte om jeg kunne få prøve. Jeg la albuen ned i bordet og lot smykket henge rett ned og så sa jeg: ''Gi meg et JA'' og smykket begynnte å gå i sirkel. Jeg ble jo selvfølgelig vettskremt. Så sa jeg: ''Gi meg et NEI'' og hvet du hva som skjedde? smykket begynnte å gå frem og tilbake! Evy sa at nå kunne jeg bare begynne å stille ja nei spørsmål. Slik lød da spørsmålene og svarene : 
Er du en mann?: smykket gikk frem og tilbake (NEI) 
Er du kvinne?: smykket gikk i sirkel (JA)
Er du mellom 50 og 60 år?: NEI

Da sa Evy at hun var 28år. Det var vist moren hennes som var der og det kunne hun merke. Hun tok fram hånden og søkte i luften og sa: ''her står hun'' Jeg tok frem hånden kjennte jo selvfølgelig etter. Det var iiiiskaldt på en ca 30-40cm bredde! så fortsatte jeg: 

Heter du Kari? JA 
Kan du gi meg et mye tydeligere svar takk. En større sirkel? og smykket begynnte å gå i en enda større ring. Stilig. Det var rart, men føltes så normalt, som om at dette ikke var så spessielt. Jeg måtte avslutte med å si tusen takk osv, men først spurte jeg om hun kunne hente noen til meg fra den andre siden og det kunne hun. Men det var ikke denne jenta jeg ville ha tak i som kom, men enn annen kvinne som også het Kari så jeg giddet ikke snakke så veldig lenge med henne. 

Dette er virkelig en helt syk opplevelse. Jeg vil så gjerne at Evy kommer hjem til meg en dag og sjekker ut hvem som er her. For det skremmer meg litt. Vite at det er noen her som kan ta på meg eller puste meg i nakken når som helst som jeg ikke vet hvem er. Så føler jeg at det ikke bare er en bra energi her. Det skremmer meg. Var ikke enkelt å få sove i går. 

En nettside om du ønsker et slikt smykke eller andre ting, tror det er en slaks klubb:  www.energica.no   

Tror du på mere mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Har du opplevd noe selv? 

PS: Dette vi gjorde i går var ikke spiritisme. Jeg anbefaler absolutt ikke utføre spiritisme. Da opner du veien til den andre siden for hvem som helst og den som kanskje oppgir seg for å vere bestefaren din, kan vere en dårlig energi. Som vil vere med deg uansett hvor du går. 
 

Nå er det så vidt jeg gidder skrive fra turen, er så sliiten. Dette var virkelig hardt. I et døgn fra klokka 1200 lørdag til 1200 søndag har jeg vert på inderøya på flukt sammen med 150-160 ungdommer til. Var der via humanetisk konfirmasjon sammen med resten av konfirmantene i Nord Trøndelag. Vi ble delt inn i familier fra Sumalia som flyktet til Norge for å få asyl. Det har vert veldig hardt og mat fikk vi ikke mye av. Bare en halv kopp med iskald ris. Før den tid hadde vi gått i over 1 mil som viste seg å vere en rundtur der vi havnet på akkurat samme plassen som vi startet. Så stod vi der i pene rekker for å slippe inn. Der skulle vi igjennom ulike poster :Helsesjekk der man ble satt skikkelig hardt med armhevinger, hoppe på et ben osv. denne posten rakk heldigvis ikke vi for vi gikk nesten hele veien rundt. De andre familiene betalte seg inn på smuglerbiler som kjørte de resten av runden rundt. Min familie stod i 1-2 timer i denne rekka og ventet på få komme inn. Vi hadde ikke lov til å ha med verdi saker, klokker eller mat, så ingen viste tiden. På første post sjekket de bagasjen vår som vi hadde bært hele dagen og tømte ut absolutt alt ! hev det på gulvet. Må si de var stramme i maska alle sammen. Lo vi så var det bare å svare på spørsmålet om hva som var så morsomt. De snakket på engelsk alle sammen. Senere gikk en slaks alarm så alle måtte ta bagasjen sin og løpe ut og da var vi på flukt igjen.
   Neste stopp var når vi var framme på grensen der det stod soldater som spurte masse spørsmål og satte oss til å ta masse armhevinger, situps osv. På en traktor som var der hang det en bonde og slang i løse luften, han var hengt. Det så utrolig ekte ut, men han gløttet på øyelokkene så vi fikk pustet lettet ut. Etter masse kjeft og komandoer ble familiene en etter en jaget ut av området. Vi løp helt til vi kom til Røde Kors flykningsleir. Der fikk vi noen ekkle medisiner. Garantert matolje og tran. Så fikk vi endelig legge oss til å hvile,  i et FJØS. Uten dyr da selvfølgelig. Det var da vi fikk under en halv kopp med kald ris. Men når klokken ble tolv, ropte de: "Vake up, Vake up!" Så var vi på flukt igjen, nå i mørket. Det kom folk fram fra mørket i skogen og skrek og jaget oss. Så gikk vi hele veien tilbake til der vi startet og stod på samme rette linjene igjen. Heldigvis var det min familie som slapp inn først og vi var skikklig nervøse for hva som ville skje, men de spurte heldig vis bare en masse spørsmål, skulle ha fingeravtrykk osv. Etterpå ble vi vist til et rom der vi fikk sove og da sov vi natta igjennom.  
   Idag gjorde vi ikke stort. Vi trodde vi måtte flykte enda engang, men de lurte oss bare, når vi kom på husgjørnet sa de: "Gå rundt hjørnet og tilbake. Det er frokost!" Tror aldri en brødskive har smakt så godt før...

Har dessverre ingen bilder. Det er litt synd syns jeg, men hadde vel ærlig talt sikkert klart å ødelagt kamera i løpet av turen så mye som den sekken ble kastet rundt og sittet på.

Marte ble med meg hjem i dag. Vi tok noen bilder som jeg legger ut her ;* 
 Vi planlegger å finne på noe sammen til helgen. Tenkte vi kanskje skulle ta oss en tur på Pirbadet^^
Glad i deg jentaa mi <3

Du skal gjøre for noe i helgen da ? ; D

~~Marianne~~

Fra lørdag til tirsdag har jeg vert på leir sammen med Anne på Oppdal. Kjempe kos. Vi ble kjent med mange nye mennesker og hadde det kjempe fint. Slalom ble det to av dagene, kveldene gikk til kortspilling, samlinger og snakking. Vi var i byen en dag på restaurant.
 Vi var kjempeheldige med rommene. Fikk de på den nye delen av bygningen med fire senger og bad. 
 Egentlig var leiren ferdig på onsdag, men Anne måtte hjem for familien skulle på hytta, og da ble jeg like så gjerne med.  Jeg var bedt på filmkveld også så tenkte jeg kunne forsøke rekke litt av den, men det ble det da ikke noe av.... ;S 
 
Jeg og Anne tok toget som gikk fra Oppdal til Trondheim halv åtte, men det var da selvfølgelig 20 min forsinket så vi rakk ikke toget fra Trondheim og hjem som gikk ti over ni, derfor ble det neste og siste tog som gikk to timer senere. 
 Dette toget som var det siste, hadde endestasjon på Steinkjer så når Anne gikk av sa hun at jeg kunne skru på alarmen på telefonen i tilfelle jeg sovnet, noe jeg slettes ikke hadde tenkt å gjøre. På en togstasjon litt lengre bort stod moren til hun som hadde filmkveld og ventet, for jeg skulle sove over der siden min famile var reist på hytta. Filmkvelden var uansett over nå for klokka var mange, men den skulle bli enda mere for jeg sovna av og vart med til ende stasjonen. Måtte ta taxi hjem og det ble litt dyrt ja. haha, det første sjåføren gjorde var å stille seg opp foran bilen og si: "Du? Si meg, hvem betaler egentlig det her?" haha, skjedde mye komisk rundt det her. Tomt batteri på telefonen, hysterisk mor på hytta, moren til venninnen kjørte rundt å letet etter meg midt på natta og en sjåfør som satt å lo av det som hadde skjedd. Jaja, kom nå hjem til slutt. 
 
 Neste dag kjørte jeg Åshild og Nora samme tog der jeg hoppet av på Meråker og de dro videre til Storlien. Så nå har jeg vert på hytta noen dager og kom hjem i dag. Mamma og pappa er da igjen. Mn nå skal jeg ut. Blogges ! 
Bilder kommer senere :DDD 


- Noen gang sovnet av på toget folkens ? 

ps: ikke sov på toget x p